Årsaker til fukt

Fukt i kjeller er vanlig i norske bygg og boliger. Rundt 80 % av alle norske hus har skader på grunn av fukt. Fuktproblemer er også den mest vanlige tvistesaken ved salg og kjøp av bolig. Fukt i kjeller er ikke bare utrivelig med tanke på saltutslag, flekker, mugg og lukt, det kan også få uventete og svært alvorlige økonomiske og helsemessige konsekvenser.

Fukt er det vanligste problemet i norske bygg

I Byggteknisk forskrift er det krav om at “grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer”. Dessverre er det ikke alltid slik i praksis. Ifølge SINTEF Byggforsk skyldes 75 % av alle byggskader fukt eller konsekvenser av fukt. Fukt er trolig den hyppigste årsaken til innerelaterte helseproblemer, fordi fukt er en avgjørende faktor for vekst av muggsopp.

Forskjellen mellom fukt og vann

Det er viktig med en avgrensning mellom fukt og vann når man snakker om problemer og årsaker. Vannproblemer er ofte akutte gjennom en lekkasje eller flom, og problem og årsak er synlig og ofte opplagt. Fukt er vann i dampform, dertil usynlig i sin form, og er ofte et snikende og permanent problem som bare øker i sitt omfang. Mur og betong er i utgangspunktet vanntett, men ikke fukttett – står mur og betong i fuktig grunn, vil det oppstå et naturlig kapillært fuktoppsug i konstruksjonen, med videre kapillær fuktvandring oppover i konstruksjon. Dette er naturlig osmose og et naturfenomen som forekommer i alle porøse materialer, som mur og betong.

Ulike fuktårsaker i kjeller

Det kan være mange og sammensatte årsaker til fukt i kjeller. Den vanligste årsakene er at grunnmuren tar opp vann fra jorda – kapillært fuktoppsug.

  • Kapillært fuktsoppsug i grunnmur
  • Kondenseringsproblematikk
  • Bruksfukt (produksjon av fukt gjennom opphold og husholdning)
  • Byggfukt
  • Fukt etter opptørking av lekkasje/vann
  • Kapillært fuktsoppsug i grunnmur

    Norge har ett av de mest nedbørtunge og fuktigste klimaene i Europa, og prognosene viser at vi går mot et enda fuktigere klima. Står grunnmur og fundament i fuktig grunn, vil kapillærkreftene trekke fukt inn i konstruksjonen. Vannpåkjenning mot utside av grunnmur, vil også trekke kapillært inn i konstruksjon. Fuktinntrengning fra grunnen er mest vanlig i bygg med kjeller eller underetasje, men forekommer også i bygg med støpt plate på mark. Denne fuktårsaken forekommer i de fleste kjellerkonstruksjoner, og en drenering er ingen garanti for å løse dette problemet. En korrekt installert kapillær fuktsikring anses som en bedre løsning.

    Fuktavdamping ut i kjellersiden, er en konsekvens av kapillært fuktoppsug og fuktinntrenging i mur og betong. Dette fører til en høyere luftfuktighet i kjeller og økt risiko for vekst av muggsopp. Vanlige tegn på denne fuktavdampingen er kalk-/saltutslag, flassende maling og misfarging på vegg.

    Kondenseringsproblematikk

    Kondensering betyr av vann i dampform (fukt) omdannes til fysisk vann, dette oppstår ved store temperaturforskjeller, hvor kondenseringen oppstår på kalde overflater. Fenomenet er kjent for alle som har bestilt en kald drikke utendørs en varm sommerdag – dugg/vann oppstår på utsiden av glasset. Jo høyere luftfuktigheten er i kjelleren, jo større risiko for kondensering. Vinterstid, kan kondensering ofte oppstå øverst på yttervegger – kalde overflater på vegg over terreng/grunn. Sommertid flytter kondenseringen seg til nedre del av yttervegg og betonggulv, som står inntil avkjølt grunn. Siger varm luft gjennom kjellervinduet, oppstår det kondensering på de kalde overflatene.

    Kondenseringsproblematikk forekommer også vinterstid i etasjer over mark, og ofte i rom hvor det produseres mye fukt – som soverom. Dårlig isolering i vegger, kuldebroer og trekk fra vinduer er her ofte en årsak til kalde overflater. I kjeller er isolering, bedret ventilasjon, varme og reduksjon av luftfuktighet tiltak som kan hindre kondenseringen.

    kapillært fuktoppsug mur

    Bruksfukt

    Gamle kjellere har ofte vaskekjeller, og der produseres ofte mye fukt gjennom klesvask og -tørk. Tørker du klær i kjeller, så tilføres rundt 15 dl fukt i luften for hver tørk fra vaskemaskin. Mennesker produserer også fukt til luften – et voksent menneske rundt 10 dl i døgnet, gjennom pust og svette. Matlaging, vanning av planter, dusjing og rengjøring med vann tilfører også luften fukt. Er kjeller ”tett” og har dårlig ventilasjon, vil denne fukten forbli i luften og føre til økt luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondensering, samt vekst av muggsopp og et dårligere innemiljø.

    I tillegg til å se på tiltak for å reduserer bruksfukten, bør tiltak for bedre ventilasjon også vurderes – luftekanaler, mekanisk avtrekksvifte og/eller ventilasjonsanlegg. Luftavfukter kan også benyttes på vaskerom eller under tørking av klær, men en luftavfukter kan også bidra til en økt fuktdamping fra konstruksjon – ”tømme” kapillærene, som igjen vil trekke til seg ny fukt fra grunn.

    Byggfukt

    Byggfukt er fukt i materialer og konstruksjon under byggeprosessen. Oppsetting av bygg skal gjerne skje raskest og billigst mulig, og dette kan være uheldige med tanke på opptørking og fukt. En støp bruker lang tid på å tørke, men ofte lukkes betongen inn for tidlig, slik at fukten stenges inne i betong. Materialer som utsettes for nedbør under frakt, lagring på byggeplass og under byggeprosessen, har for høye fuktverdier. Dette kan senere utvikle seg til dannelse av mugg og råte.

    Fukt etter opptørking av lekkasje/vann

    Kjellere kan oppleve lekkasje og vanninnsig, og ofte slurves det med opptørkingen og fjerning av fukt- og råteskadet materialer. Stående vann på gulv vil trekke kapillær inn i grunnmur. Og fuktskadde materialer som ikke fjernes, kan gi risiko for muggsopp.

    Vannpress mot grunnmur

    I tillegg vil selvsagt vannpress og vannpåkjenning mot grunnmur, på grunn av manglende eller lite velfungerende drenering, gi økt fuktinntrenging i kjellerkonstruksjon. Eldre bygg fra også sjelden kapillærbrytende sjikt under fundament og grunnmur, og flere boliger lar taknedløp gå direkte ned på bygg.
    Konstruksjoner med riss, sprekker og i dårlig forfatning, kan føre til vanninnsig og magasinering av vann i konstruksjon – som igjen vil kunne vandre kapillært i konstruksjon. Overflatevann som ikke ledes bort fra bygg, snøsmelting og ekstremnedbør, vil også kunne føre til økt fuktinntrenging i mur. Det bør derfor sørges for å redusere vanntilsig og stående vann mot grunnmur.

    Vanlige fuktskader på kjellervegg

    Vekst av sopp og mugg oppstår der det har vært fukt over en lengre tid, og man merker den ofte ved den typiske kjellerlukten. Mugg kan også forekomme på mur. Ofte er årsaken til fuktproblemet feil ved drenering eller kapillær fuktinntrenging fra grunnen av (kapillært oppsug – konstruksjonen står med «beina i vann», og fukten trekkes opp i porøs konstruksjon av mur og betong). Kapillært oppsug kan sjelden løses med drenering, derfor er det essensielt å kartlegge årsaken til fuktproblemet før man velger utbedringsmåte. Muggsoppskader og muggsporer i kjeller påvirker altså inneklimaet i resten av huset.

    De vanligste fuktskadene på kjellervegger og i kjeller hvor fukten kommer utenfra er:

  • Saltutslag, murpuss som skaller av og malingsflass
  • Mugg, råtesopp og fuktflekker på treverk, inventar og gjenstander
  • Rust på inventar, og fuktflekker og lukt på tekstiler
  • Forringelse av konstruksjon og armering, svekkelse av bærebjelker
  • Helsefarlig innemiljø